I høst har jeg tatt noen ukoordinerte og famlende steg inn i dansens verden, og jeg har en idé jeg vil dele med Skole-Norge.
“Hva om norske kommuner satte av seks skoledager i året der lærere byttet arbeidsplass for en dag? Programmet kunne inkludere en felles workshop på starten av dagen, etterfulgt av undervisningsobservasjon og avsluttet med en felles debrif. Det ligger enorm utviklingskraft i å åpne dører og skape kultur for erfaringsdeling og felles læring”.
Før sommeren fikk jeg en spennende henvendelse fra en PPU-student som hadde deltatt på en av mine digitale forelesninger ved OsloMet og lest min første bok, Gnistrende undervisning. Entusiastisk kontaktet han sin sjef, Siri Vestnes ved KGB dans og ballett i Bærum, og lurte på om de kunne engasjere meg. Siri tok kontakt med meg, og hun hadde mange ideer og prosjekter hun ønsket å involvere meg i. Vi idémyldret og planla, og det virket som et spennende møte mellom min verden, som primært handler om klasseledelse og skoleutvikling i offentlig skole, og hennes verden med private danseskoler, som jeg ikke kjente så godt til. To av oppdragene jeg fikk var å holde et kick-off for dansepedagogene før høstsemesteret på KGB i Bærum og å bidra på en samling for danseskole-eiere med temaer som profesjonell utvikling, pedagogisk utviklingsarbeid og å bygge en kollektiv kultur for læring. Begge oppdragene var morsomme, spesielt arbeidet med å "oversette" mellom våre to verdener.
Det tredje prosjektet jeg ble invitert inn i var et introduksjonskurs i dansepedagogikk, fordelt over tre helgesamlinger. Som en 21. århundre-lærer går jeg ikke inn som ekspert (jeg kan verken danse eller undervise i dans), men som tilrettelegger. Jeg har latt studentene øve, spesielt på å undervise: å gjøre entré, lage gode oppstarter og avslutninger. Vi diskuterer ikke abstrakte pedagogiske begreper i dybden, men trener og reflekterer over det vi har gjort. Begrepet “teacher-training” er vanlig når jeg møter internasjonale pedagoger, og jeg skulle ønske det var en større del av norsk lærerutdanning.
Så dukket det opp et fjerde prosjekt. Siri Vestnes har samarbeidet med Line Fredriksdatter fra Studio Nille i Larvik, og de har funnet ut at de har høstferie i ulike uker. De bestemte seg for å utnytte dette til et utviklingsprosjekt. Når det er høstferie i Larvik, reiser pedagogene derfra til Bærum. Dag 1 leder jeg en økt om kollegaobservasjon, profesjonelt samarbeid og vurderingskultur. Sammen utarbeider pedagogene en liste over observasjonspunkter. Om kvelden observerer Larvik-pedagogene undervisningen ved KGB og tar notater. Neste morgen møtes vi igjen og jobber videre med tilbakemeldingskultur. To av lærerne som underviste kvelden før får tilbakemeldinger direkte fra to av observatørene, mens resten av gruppen observerer og noterer. Dette skaper grunnlag for faglige diskusjoner på mange nivåer. Tradisjonelt har undervisningsobservasjon ofte vært knyttet til vurdering av kvalitet, noe som kan være stressende for både den som observerer og den som blir observert. Jeg fremhever at formålet med observasjon skal være å inspirere og lære av hverandre for å bygge en kultur for deling og læring. Dette er en frigjørende endring i perspektiv.
Etterpå reiser pedagogene fra Larvik hjem igjen for å bygge videre på sitt pedagogiske fellesskap, med planen om at Bærumspersonalet reiser til Larvik neste år. Det er mye å lære av små likheter og forskjeller i undervisningspraksis.
I etterkant sitter jeg og reflekterer: Burde ikke slike opplegg være en selvfølge i ungdomsskoler og videregående skoler også? Det nærmeste jeg har kommet dette som lærer, har vært ved sporadiske besøk fra Erasmus+-lærere fra andre europeiske land, og når jeg veileder studenter. Selvfølgelig også under muntlig eksamen, ikke under selve utspørringen, men i kaffen om morgenen og i lunsjen: “Å, gjør dere det slik hos dere? Vi gjør det sånn...” Dette er faglige møteplasser vi burde ha mange flere av. Hva om man i en typisk norsk kommune satte av seks skoledager i året der lærere byttet arbeidsplass for en dag, hadde en felles workshop, observerte undervisning, og avsluttet med en debrief? Det ligger enorm utviklingskraft i å åpne dører og skape kultur for erfaringsdeling og felles læring.
Jeg bidrar selvsagt gjerne, og byr opp. Så er spørsmålet: Hvem vil være med og danse?
Comments