Hvilken vei peker pilene for norsk skole? Rekk opp hånda alle som mener oppover!
I den offentlige debatten brukes uttrykket nedadgående piler hele tiden. Dette er politikersjargong. Alt blir visst stadig verre (noe som gir politikerne gode grunner til å diskutere, mene ting og sette inn tiltak). Dette negative politiske ordskiftet har tidvis gjort meg motløs i arbeidet med skoleutvikling.
Er det egentlig noen vits i å skrive bøker, holde kurs og foredrag - og spille inn podcaster?
Det er sikkert mye som er dårligere i norsk skole nå enn for fem eller ti eller tjue år siden. Men sannelig er det mye som er bedre også. Min medisin mot det mistrøstige, depressive ordskiftet er å finne fram til enkeltpersoner som brenner for noe. Som vil noe. Som står for noe. Som prøver å gjøre morgendagen litt bedre enn i går. Og dem er det mange av.
I høst har jeg tatt opp igjen min podcast Skolesnakk og begynt å produsere nye episoder - etter et par års pause. Her er de fire første episodene fra i høst: Jeg har snakket med Litz Katharina Baardsen Akervold om mindfullness i klasserommet. Med Anniken Kok om inkluderende skolemiljø og fortellingens kraft. Med Anne Hukkelberg om entreprenørskap som metode, og i dagens episode, med Kjell Evensen om vurdering etter fagfornyelsen.
Ideen min, eller meta-ideen, er at hver av disse engasjerte personene og hvert av disse spennende temaene kan utgjøre brikker i en helhet, der helheten er mer enn summen av delene. I episoden med Kjell snakker vi om at den vurderende læreren må kjenne elevene sine godt. Man må vite hva de kan og ikke kan (ikke bare hvilken karakter de fikk og ikke fikk). I episoden med Anne snakker vi om hvordan åpne og praktiske oppgaver legger til rette for økt motivasjon og opplevelse av relevans. Med Anniken snakket jeg om nytten av systematikk i arbeidet med relasjoner. Og med Litz snakket jeg om hvordan man med en mindfull tilnærming, eller et oppmerksomt nærvær, i klasseledelsen, kan utvide rommet for elevenes eget engasjement, motivasjon og læring.
Målet mitt er at lytterne skal oppleve at alt dette henger sammen. At man kan la seg inspirere av én av gjestene - eller alle - og gjøre små endringer i praksis på egen skole og i egen klasse. Og at det slik kan vokse fram nye fortellinger om skolen som helhet. Fortellingen om norsk skole er ikke en fortelling om nedadgående piler. Den er like gjerne et mylder av fortellinger om lærere, elever og andre som hele tiden forsøker å finne nye måter å jobbe bra på.
Har du tips til personer eller tema som ville passe inn i dette puslespillet, må du gjerne poste dem i kommentarfeltet.
(Og vil du høre podcasten, finnes den alle steder hvor man finner podcaster, som her, på Spotify)
Comments